42 bydeler under lupen
For å utvikle et markedstilpasset og attraktivt mobilitetstilbud som faktisk møter innbyggernes behov, må vi forstå hvordan folk reiser – og hvorfor.
Mobilitetstilbudet er en viktig del av både regional utvikling og byutvikling for å skape velfungerende samfunn. I 2025 gjennomførte AtB en av de mest omfattende innsiktsanalysene vi har gjort om kollektivtilbudet i Trondheim, som grunnlag for videre utvikling av tilbudet i årene fremover.
For når vi planlegger mobilitetstilbudet, handler det ikke bare om linjer og rutetabeller. Det handler om hvordan byen utvikler seg, hvor folk bor og jobber, og hvilke reiser som faktisk blir gjort i hverdagen.
Derfor gjennomførte vi i 2025 en omfattende bydelsanalyse av Trondheim. Målet var å få et tydelig bilde av hvordan kollektivtilbudet fungerer i ulike deler av byen, og hvilke behov, muligheter og potensial som finnes framover – sett fra befolkningens perspektiv.
Vi delte Trondheim inn i 42 bydeler. I hver bydel vurderte vi tilbudet ut fra det som har størst betydning for dem som bor der når de skal velge kollektivtransport: reisetid, frekvens, tilgjengelighet og hvor enkelt det er å bytte.
Et mer presist bilde av hverdagsreisene
Vi så blant annet på avstand til holdeplasser, hvor ofte bussene går, og hvor lang tid reisen tar sammenlignet med bil.
Dette koblet vi med data om befolkning, reiser, kundetilfredshet og faktisk bruk.
På denne måten kunne vi se at tilbudet fungerer godt mange steder, men det er også klare forskjeller i byen.
I sentrumsnære bydeler som Lademoen, Buran og Rosendal er tilbudet svært godt. Samtidig er det vanskeligere å konkurrere med bil på tvers av byen, særlig på reiser mot Tiller og i deler av øst og sør.
Vi ser også store forskjeller i hvordan tilbudet faktisk blir brukt. I Midtbyen reiser mange kollektivt, mens langt færre gjør det i områder som Lerkendal og Tiller. Det viser hvor viktig det er at tilbudet både er godt – og oppleves som et reelt alternativ i hverdagen.
Innsikt fra flere datakilder
Bydelsanalysen bygger på et bredt datagrunnlag.
Vi har brukt reisevaneundersøkelser, anonymiserte mobilitetsdata og egne data fra kollektivtrafikken. Det gir et godt bilde av hvordan folk faktisk reiser.
Vi har også sett på hvor folk reiser til. Det gjør det mulig å sammenligne kollektivtilbudet med bil på konkrete strekninger.
Det gir oss et bedre grunnlag for å prioritere tiltak der de gir størst effekt. Reisetid peker seg ut som det viktigste. Når bussen bruker betydelig lengre tid enn bilen, velger mange bort kollektivt.
Samtidig ser vi at høy frekvens og kort vei til holdeplass trekker i riktig retning. I andre områder er utfordringene annerledes, med lavere frekvens utenfor rushtid eller behov for bytte underveis.
Innsikt som påvirker beslutninger
Analysen bekrefter at tilbudet er sterkest inn mot sentrum, og svakere på tvers av byen.
Det ser vi blant annet i bydeler som Ranheim og Charlottenlund, og på reiser mot Tiller, der både reisetid og behov for bytte gjør tilbudet mindre attraktivt.
Samtidig viser analysen hvor tilbudet fungerer godt. I bydeler som Buran og Rosendal går flere reiser til sentrum raskere med buss enn med bil.
Data alene gir ikke alle svar. Men sammen med erfaring og dialog med kommuner og fylkeskommune gir innsikten bedre beslutninger.
Til syvende og sist handler det om å gjøre det enklere for innbyggerne å reise smart og bærekraftig i hverdagen, og å legge til rette for at flere kan reise sammen.